Bryggehuset på Berger har en lang historie i lokalsamfunnet. Berger vel fikk i 1929 tillatelse av daværende grunneier til å sette opp huset. Bryggehuset ble i sin tid bygget som vente-rom for reisende den gang det var rutetrafikk i Bunnefjorden. Velet betalte for oppsettingen og har siden oppgradert, vedlikeholdt og betalt forsikring.

En slunken velkasse klarte ikke å følge opp behovet for vedlikehold, og styret i Berger Vel sendte derfor i juni 2013 en søknad til kommunen om midler. Dette var starten på en fire år lang «kamp» mot kommunen. Berger vel mener at velet er den rettmessige eieren av huset og kan bevise dette i form av ulike dokumenter fra 1929. Velet ønsker å oppgradere huset for å kunne benytte det mer. Huset er Berger vels eneste fellesareal og brukes i dag til generalforsamlinger, styremøter, og det har en sentral plass i St. Hans-feiringen på brygga.

Berger vel hadde et møte med administrasjonen i kommunen i september 2013, som ble avsluttet med en befaring på Berger brygge. Det første møtet med kommunen var positivt. Kommune hadde forståelse for ønsket om å oppgradere huset. Kommunen mente imidlertid at den var eier av huset siden det nå står på kommunal grunn etter kommunes oppkjøp av de gamle dampskipsbryggene i 2012. Huset er dog ikke nevnt i kjøpekontrakten.

I oktober 2013 sendte vi ny søknad om midler til vedlikehold. Vi purret på svar flere ganger, men det var helt tyst. I mars 2014 fikk vi endelig et møte med kommunen igjen. Kommunen koblet imidlertid nå bryggehuset til Kyststien og mente at siden kommunen eide huset skulle det stå åpent for allmenheten. Berger vel påpekte at en slik ordning ville innebære at velet ikke lenger kunne benytte bryggehuset. Siden alle velets eiendeler lagres i huset er ikke dette forenlig med et åpent hus. For å imøtekomme kommunen tilbød imidlertid vellet å sette opp et overbygg/ skjermtak for kyststiens vandrere.

Etter dette ble prosessen med kommunen svært vanskelig. Det blir for langt å gå i detaljer, men velet gjorde utallige forsøk på å oppnå kommunikasjon med kommunen. Til tross for flere eposter og telefoniske henvendelser til alle nivå i administrasjonen fikk ikke velet svar. Vi inviterte oss igjen til møte med administrasjonen og ble innvilget et møte. Kommunen mente at vi kunne inngå en leiekontrakt, og Berger vel ble lovet et snarlig svar fra kommunen.

Tiden gikk, men intet skjedde. Høsten 2015 svarte omsider kommunen at dersom velet ønsket en avtale med kommunen måtte velet selv utarbeide utkast til en slik avtale. Vellet tok utfordringen og laget et utkast. Kommunen mente at velets utkast var ubrukelig og ville lage et eget utkast, men intet skjedde. En representant for velet oppsøkte ordføreren på hennes «åpne kontor» for å forklare saken og ble lovet en snarlig løsning, men fremdeles skjedde ingenting. En representant for kommunestyret var våren 2016 behjelpelig med å tale vår sak hos kommunen. Dette førte til et nytt møte med administrasjonen der vi ble presentert et utkast til leieavtale. Denne var så omfattende at det var umulig for velet å påta seg slike forpliktelser. Dette førte til at velet var i ferd med å gi opp.

Saken ble tatt opp i et møte med Nesodden velforbund høsten 2016. Vi fikk svært god støtte fra Oksval vel og veilag, som har hatt lignende erfaringer med kommunen. For å gjøre en lang historie kort. Det ble endelig en løsning. Kommunestyret vedtok i vår å inngå en festeavtale med velene som har bryggehus, som står på kommunal grunn. Det blir med andre ord velene som blir stående som eiere av bryggehusene.

Berger vel har brukt svært mye tid på bryggehussaken, og det har utløst stor frustrasjon i lokalmiljøet. I festtaler lovpriser kommunen samarbeidet med frivilligheten, men dette er etter vår erfaring kun teori og praksis. Bryggehussaken er et klart brudd på god forvaltningspraksis, og man kan bare håpe at denne saken kan bidra til bedre holdninger i kommunen.